YNSKJEDIKTET 

20. november 2014

I eposten min fann eg i dag tidleg denne sendinga: 

Eg er, som vel du veit, ein fåmen mann, 

som ikkje skjønar kva som hende kan 

når eg vil lagra dokument og skriv 

eg helst vil finna att i EITT arkiv ! 

Hjelp meg, du, Meister, eg har fare vill, 

og skjønar ikkje korleis det går til 

at tastetrykk for “lagring” sender skriv 

eg lagre vil, til feil arkiv ? 

 ….. 

Den karen som har fare vill 

fortener nok at eg er snill 

Og når ein les hans fyrste verselin(j)e 

angar det av «Pantebrev» frå [A.O.] Vinje 

svaret lydde: . . .

 Der er kje’ alltid like lett å sjå 

kva mappe lagringsvegen peiker på 

At du har fare vill – eg ikkje trur 

- eg reknar at vi “lagringsvegen” snur .. 

 I lang tid har eg tenkt meg opp til Vang - 

ein stogg i Vioveg vert ingen tvang

 Du er vel heime mellom ti og tolv 

Så eg kan søletrø ditt reine golv !

Anti vil’n søva – endå vil’n ha mat !

Ja, så seier Valdres-ordtøket om “Ein geisp o ein gap” …
Eg sit godt til rette i “sittevogna” på Bergensbanen. Vi er på Hønefoss, og eg kjenner svemnen er i ferd med å ta over skrotten. Vilja freistar å overstyre, men kampen vert vunnen av makta som ynskjer å gi kvile til utsliten kar. - Så reiser den blankskalla roleg inn i draumeverda.
Eg er småvaken på Nes, og gjer alt eg kan for å halde meg på den medvitne sida av skalaen.
Brått kjenner eg ei hand mot panna, og ei røyst seier: “No er vi på Gol, har du meint å verte med over åsen til Valdres”. – Syskenbarnet, som er bodsend for å transportere meg attende til Åbjør og heimen, gjer ei 180 graders vending og småspring ut frå vogna. Litt brennsvint får eg raska med meg koffert og ryggsekk – eg ottast for at toget snart skal byrje å rotera hjulene mot skinnene – og eg kjem med ut av vogna der konduktøren tek mot meg med utsagnet: “Men du sa jo ikke at du skulle av på Gol. – “Du spurde heller ikkje kvar eg skulle”, seier den nyvakna passasjeren og ser seg om etter bilen som skal gjera siste etappa på utferda “Praha - fram og attende “.
På bilturen over åsen, held ‘sovaren’ seg vaken, og fører ei nokonlunde samanhangande samtale med syskenbarn og tremenning om vér og føre – og elles andre tema vi bygdefolk brukar å småprate om.

Attende i heimen går vegen, etter ei kvilestund over tekoppen, ein etasje opp – og frammom monitoren for å sjå kva ’ innboksen ‘ har fått av nytt innhald sidan eg logga meg inn - frå Praha.
Etter å ha sendt nokre stutte svar, let eg atter svemnen få makta. Men denne gongen med hovudet på pute - og dyne over den storparten av lekamen.
- - - -
“Manns minne” er om lag 3 år. Dette var postulatet til professor Strand under eit arrangement vi hadde i Valdres Forsøksring for mange år sidan. ‘Gudfar’ (ONy) og bloggaren meinte at 3 veker var ei betre tilnærming.
Langt under tre veker har gått sidan eg høyrde skriftlesinga i Frauenkirche. Eg lova meg sjølv at eg skulle hugse kvar ‘teksta’ var henta frå, men NEI – det er blåse vekk frå stuttidsminnet! - Kanskje Bjarte kan friske opp ‘hugset’ mitt ??
På hi sida kverna ei visetekst i her nemnde minne – kanskje helst fordi eg ikkje fekk det til å “hange på greip” ….
No lyt reisefelagane frå Setesdal og Sør-Vestlandet orsaka meg for at eg her let dei falle inn under omgrepet “Sørlandet”, men med tanke på viseteksta, og mi invertering av konklusjonen i denne, vonar eg på snøgg tilgjeving.

Lekkje til visa finn de her (med opphavsnamn) – dersom de vil nytte fleire sansar kan denne lekkja hjelpe.

Og dagane gjekk - "Googlish" translation after Norwegian text ..

Laurdag 3. desember - i Skagerak:
De treng ikkje ha nokon otte for meg om de ikkje finn daglege oppdateringar på bloggen. Ei «skrivesperre» kan ha mange årsaker.
Dedsse linene vert starta på ferjekaia i Hirtshals. Ferja frå Kristiansand har nett opna portane. Små bilar, store bilar, Transport frå ein stad til ein annan skaper viktige knutepunkt kringom i mange lokalsamfunn.
No var det korkje samferdslepolitikk eller transporthistorie eg har planer om å ta for meg i denne ‘midtpådagsepistelen’ – dette vert ei stutt oppsummering frå dei seinaste dagane for lesarane mine.
Sist eg skreiv sat eg på hotellrommet i Praha. Neste dag var Praha – Dresden fyrste transportetappe. Knut Joachim gav meg, laurdagen før utreise, ei forteljing om si fyrste reise inn i «die Zone» - attende i 1956. Han hadde òg med foreldra sine, og mor hans var fødd og hadde barne- og ungdomstida si i Dresden. … Jau då, Knut Joachim, eg har lagt nokre bilete frå Dresden ut på Picasasida.
Det vart sjølvsagt Frauenkirche og dei næraste områda ikring ein har tid til å rusla gjennom på eit stutt opphald. Inne i kyrkja fekk vi oppleve velkomst med skriftlesing, ei lita orientering om kyrkja – og brått starta eik kor å syngje … det verka heilt improvisert, men var profesjonellt utført. Dei gav oss ei bonusoppleving.
I Berlin var det ikkje nettilkopling anna i resepsjonen, så nedskrivinga av opplysningar vart utsett til vi kom til Danmark. – Men etter å ha vore på reisefot fleire dagar på rad, vart prioriteringa endra frå ‘tastaturkjeting’ til prøvesmaking av dansk juleøl. No vonar eg Mjødkallen ikkje hengjer seg opp i dette, og at eg får forlating. Eg trur ikkje det var Ringnesprodusert øl i omlaup i Kolding ein sein torsdagskveld.
Etter ei stutt natt i lun seng (Olav Arne, merk deg uttrykket), byrja siste reisetimane på framand jord.
Etter nærare omtanke er det lenge sidan eg har fare denne leia over Skagerak. Kanskje attende til nyåret 1974, då Eggulf, eg, og den gamle, kvite folkevogna (med flatt batteri) gjorde ymse «Grüne Straßen» til mindre trygge stader å ferdast – medan vi navigerte oss fram til «het Hünebed» i Nederland. --- Berre for at ingen skal tvile: Namnet har ikkje noko å gjera, korkje med heit (varmare enn lun) eller Høneseng !
Dersom de ser godt på bileta frå Praha og Dresden ser det ut som om mest alle av reisefelagane syner meg ryggsida. Eg har ikkje tolka dette som noko avvising (utstøyting or flokken). Sjå det heller frå synsstaden at eg er den uskikkelege eleven som gjev «blanke» i viktig info gjeve av guiden – er meir konsentrert om eigne særinteresser, enn om pensum ! [Gamal vane er vond å vende]
Her i Hirtshals greidde ein med god hjelp av Risdal Touring sine omgjengelege og trivelege hjelpesmenn å få heile flokken til å stå oppstilt med nasen vend mot sør, men etter 5 sekund var atter uro kome inn i rekkjene. Vonar i alle fall eitt av bileta kan vera til glede for nokon.

Når vi kjem til Kristiansand, bed eg ‘velleva’ med resten av reisefylgjet. – No er det 35 år sidan sist eg melde meg på noko gruppereise. For eigen del vart dette ei triveleg oppleving – ha tid til å observera endringar dei stadane eg før har vore, få høve til å treffe ‘gamle’ kjenningar - og gjera ei førjulsveke litt annleis enn ho hadde vore dersom eg hadde halde meg heime!
De hugsar kanskje historia om «Dvergmålet» (ekko) – og mannen og kona som var usamde om dei skulle takka ja til ein gjestebodsinvitasjon. Dei kunne semjast om at «dvergmålet» fekk ta avgjerda.
Mannen gjekk fyrst. «Skal eg til gjestebods, eller skal eg bli heime», skreik han.
–HEIME, svara dvergmålet.
Så vart det kona sin tur. «Skal eg vera heime, eller skal eg til gjestebods», gnellde ho i.
«Til Gjestebods» kom dvergmålet att. …

Som ein ropar i skogen, får ein svar … Av og til kan det synast som ei stor gruppe som driv undervising har gløymt denne viktige læresetningen.
---
Når det gjeld tankerekkja i slutten av fyrste bloggen frå denne reisa – om kva slag folk ein er saman med, er ei knapp veke eit ynkeleg grunnlag for nokon konklusjon. Eg har i alle fall kome til eit anna svar enn Heimevernsbefalet som var på kurs på Torpomoen. Han vart med nokre andre ned til ‘Pers Hotell’ i Gol,. Morgonen etter gav lite svemn og kraftig skallebank opphav til desse orda «Eg fall blant låke kameratar»
Eg har tvertom - hatt gleda av å falla blant trivelege menneskje. Takk til dei !

----------------
Saturday 3 December - in the Skagerrak:
You don’t need to be afraid if you can’t find daily updates on the blog. A "writer's block" can have many causes.
The creation of these lines will be starts at the ferry pier in Hirtshals. The ferry from Kristiansand has just open the gates. Small cars, big cars, transport from one location to another creates important hubs in many communities.
No, it is neither communication policy or transportation history I have plans to bring into this 'in the middle of the day' thoughts - this will be a short summary from the late most days for my readers.
Last I wrote, I sat in my hotel room in Prague. Next day the distance Prague – Dresden will be the first transport stage. Knut Joachim gave me Saturday before departure, a story about his first journey into "die Zone" - back in 1956. He travelled with his parents. - His mother was born and raised in Dresden. ... Well then, Knut Joachim, I have added some pictures from Dresden on the Picasa page.
It is, of course, the Frauenkirche and the neighborhood one has time to wander through on a short stay. Inside the church we were welcomed by a short reading from the Psalms, got some information about the church - and suddenly we heard a choir singing ... it seemed entirely improvised, but it was professionally done. They gave us a bonus experience.
In Berlin, there was no internet connection except in the reception, so the revelation of information was postponed until arrival in Denmark. - But having been on the road several days in a row, my priorities changed from 'tickling the keyboard' to the tasting of the Danish Christmas beer.
No. I hope the “Chief of Beer” in DNSMHOK don’t feel too bad about this, and that I willhave abandonment. I do not think it was possible to obtain beer produced in ‘Ringnes Brewery’ in the Kolding area this late Thursday night.
After a short night in a cozy, began last part of the journey on foreign soil.
After further consideration, it is long time since I've crossed the Skagerrak between Kristiansand and Hirtshals. - Maybe back to the beginning of 1974, when Eggulf, I, and the old, white VolksWagen (with a flat battery) made various "Grüne Strassen" to less safe places to walk - as we navigated our way to "het Hünebed" in the Netherlands. --- Have NO doubt: The name has nothing to do, either with ‘hot’ (hotter than warm) or ‘Chicken bed’!
If you take a good look good at my pictures from Prague and Dresden, it seems as if most all of the fellow passengers are showing me their “back side”. I do not interpret this as any rejection (exclusion from the herd). See it either from the point of view that I am the naughty pupil who gives "a damn" in the important information given by the guide – and .. is more focused on my own special interests, than about reading! [The old habits are hard to break]
Here in Hirtshals, I managed, with good use of Risdal Touring’s pleasant helpers (Driver and host) to get the whole herd to be lined up with the nose facing the south, but after 5 seconds the unrest arrived among the travellers. Hope at least one of the images can be for the benefit of anyone.

When we arrive in Kristiansand, I beg 'farewell' to the rest of the company.
- Now it is 35 years since last I sign up for any group travel. For me this trip was a pleasant experience – I got the time to observe changes in places I have visited before, and been given the opportunity to meet 'old' acquaintances - and do a “pre X-mas week” a bit different than it had been if I had kept inside the home in Åbjør!
One may remember the story of the "Dwarf call" (echo) - about the husband and wife who disagreed whether they should accept an invitation for a party. They made an agreement that the "dwarf goal" ought to make their decision.
The man went first. "Shall I to the feast, or should I stay at home," he screamed.
Saturday 3 December - in the Skagerrak:
You don’t need to be afraid if you can’t find daily updates on the blog. A "writer's block" can have many causes.
The creation of these lines will be starts at the ferry pier in Hirtshals. The ferry from Kristiansand has just open the gates. Small cars, big cars, transport from one location to another creates important hubs in many communities.
No, it is neither communication policy or transportation history I have plans to bring into this 'in the middle of the day' thoughts - this will be a short summary from the late most days for my readers.
Last I wrote, I sat in my hotel room in Prague. Next day the distance Prague – Dresden will be the first transport stage. Knut Joachim gave me Saturday before departure, a story about his first journey into "die Zone" - back in 1956. He travelled with his parents. - His mother was born and raised in Dresden. ... Well then, Knut Joachim, I have added some pictures from Dresden on the Picasa page.
It is, of course, the Frauenkirche and the neighborhood one has time to wander through on a short stay. Inside the church we were welcomed by a short reading from the Psalms, got some information about the church - and suddenly we heard a choir singing ... it seemed entirely improvised, but it was professionally done. They gave us a bonus experience.
In Berlin, there was no internet connection except in the reception, so the revelation of information was postponed until arrival in Denmark. - But having been on the road several days in a row, my priorities changed from 'tickling the keyboard' to the tasting of the Danish Christmas beer.
No. I hope the “Chief of Beer” in DNSMHOK don’t feel too bad about this, and that I willhave abandonment. I do not think it was possible to obtain beer produced in ‘Ringnes Brewery’ in the Kolding area this late Thursday night.
After a short night in a cozy, began last part of the journey on foreign soil.
After further consideration, it is long time since I've crossed the Skagerrak between Kristiansand and Hirtshals. - Maybe back to the beginning of 1974, when Eggulf, I, and the old, white VolksWagen (with a flat battery) made various "Grüne Strassen" to less safe places to walk - as we navigated our way to "het Hünebed" in the Netherlands. --- Have NO doubt: The name has nothing to do, either with ‘hot’ (hotter than warm) or ‘Chicken bed’!
If you take a good look good at my pictures from Prague and Dresden, it seems as if most all of the fellow passengers are showing me their “back side”. I do not interpret this as any rejection (exclusion from the herd). See it either from the point of view that I am the naughty pupil who gives "a damn" in the important information given by the guide – and .. is more focused on my own special interests, than about reading! [The old habits are hard to break]
Here in Hirtshals, I managed, with good use of Risdal Touring’s pleasant helpers (Driver and host) to get the whole herd to be lined up with the nose facing the south, but after 5 seconds the unrest arrived among the travellers. Hope at least one of the images can be for the benefit of anyone.

When we arrive in Kristiansand, I beg 'farewell' to the rest of the company.
- Now it is 35 years since last I sign up for any group travel. For me this trip was a pleasant experience – I got the time to observe changes in places I have visited before, and been given the opportunity to meet 'old' acquaintances - and do a “pre X-mas week” a bit different than it had been if I had kept inside the home in Åbjør!
One may remember the story of the "Dwarf call" (echo) - about the husband and wife who disagreed whether they should accept an invitation for a party. They made an agreement that the "dwarf goal" ought to make their decision.
The man went first. "Shall I to the feast, or should I stay at home," he screamed.
-at Home, answered the dwarf call.
Then there was his wife's turn. "Shall I be at home, or should I go to the feast," she yelled….
"To the Feast" came dwarf call back ...

“As you shout into the woods, you get an answer” [Norwegian proverb] ... Sometimes it seems that a large group engaged in teaching have forgotten this important doctrine.
---
When it comes to my philosophy in the end of the first blog from this trip - about what kind of people one is in company with, a week gives a short basis for any conclusion. I have certainly come to a different response than the Home Guard officer who were on seminar in Torpomoen. He was with some other fellows down to 'Pers Hotel' in Gol. Next morning, after a bad sleep and powerful headace, he uttered this conclution: - "I fell among bad comrades"
I have, on the contrary - had the pleasure of falling among pleasant people. My thanks to them!

"Holiday"

Today the camera has rested in its bag, and I have used the time to relax - sleep one extra hour in the morning - and later stroll around to some of the places I visited during my trips here many years ago. Map ...
The late evening was spent with a large part of "the bus passangers" in the basement of Obecni Dum. Very tasty food for a reasonable amount of money. Recomended from me !

Tomorrow morning the nose will be turned to the north.

Vandring i Praha - og .. gamal venskap kverv ikkje bort.

Since it was a long time since I last visited Praha, a sightseeing in important parts of the city was necessary. Most of the tourgroup took part in in a guided trip trough Hradčhany, down to Karlův most and into the City Center in the Old Town (Stare Mesto) . Like many years ago, the guides were very knowledgeable, and in 2011 both guides (Alexander and Andreas) spoke fluent Norwegian.

You will find some pictures at https://picasaweb.google.com/vkdata/Praha28November2011

--

In the evening, I rode the subway north to Djevickà, and found the busline to Nebušice. I enjoyed some nice hours in the company of my old acquaintance, Zdenek, and his wife Jana. – I hope to see them as my guests in Valdres later this year.

We first met during an exchange program trough the Agricultural Students Int. Union in Denmark back in August 1974. Time have passed, Europe has changed, we are older – but old acquintance never cease to exist.

Lang dags ferd mot natt - med Bjarte på rette staden !

Today I use a couple of well known citations to describe whats happened. #1 from Eugene O'Neil, #2 from a sequence of progs. in the Television.

Remnants of the storm called "Berit" made us delayed into Copenhagen in the morning. In Gedser (Falster) the ferry became canceled due to strong winds, and the bus had to cross over to Lolland and cross into Germany over Rødbyhavn-Puttgarten. On Fehmern, we were delayed by the bridge - also because of strong winds.
Finally we crossed Germany, and reached Phaha - mainly caused by heroic effort from our Busdriver, whose first name ... is Bjarte !
I am now sitting in the Hotel writing these sparse lines. Unfortunately no photo today either .... hope is tomorrow will give some jpg's to share.

And to the readers: Thank you for feedback/mails..... remember Google makes some very odd translations of some of my 'longwinded' text ........ do not belive evrything you see ......

Crown of Scandinavia ... Utanfor Tønsberg - laurdag 26. November 2011

"Snøen som fall i går" var ikkje det som skræmde meg til å vende nasen i sudleg lei. No er det godt og vel tre veker sidan eg tinga tur (bussreise) til Phaha.
Sidan turen til Ås fyrst i September har eg i stor grad vore innan grensene på eigen matrikulert eigedom, attåt ein del ærend til Leira i samband med sluttføring av "Årbok for Valdres". Ein 'morotur' over åsen til Hallingdal har det også blitt høve til.
All vinterved (illustrasjon) er oppkappa og lagra, litt er kløyvd opp til kose- og oppfyringsreserve, - og litt av vinterlageret er alt no vorte til oske. - 'Av frø er du runnen, til oske skal du verte' hender det eg seier - medan eg stikk ei logande neverflis inn i kubbehaugen i fyrkjelen.

Dagane frå ein stiller 'klokka på vintertid' og fram imot jul kan ein gjerne tenkje seg å mjuke opp med ei uventa oppleving. Ein kveld frammom tastaturet såg eg gjennom nokre skanna lysbilete frå midten av 1970-talet. Snøgt kom tanken på at nokre av dei folka eg den gong vart kjend med, ikkje hadde fått livsteikn frå meg på bortimot ein mannsalder. Med hjelp av Google, samt diverse epostmeldingar og telefonar, kunne nokre av dei bli ringa inn, og ny kontakt bli oppretta.
Etter å ha leita meg gjennom nokre utlysingar på nettet, melde eg meg på ei bussreise ned til Praha i Tsjekkia. Det har gått omlag 30 år sidan sist eg vitja denne hovudstaden - og dersom eg kjem fram vert dette 4 gongen eg set føtene mine på tur over Karlsbrua.
Fyrste turen gjorde eg i januar 1976. To år seinare hadde eg med ei gruppe frå forsøksringen kringom i 'Bohemia & Moravia', til sist for vi gjennom staden med vidare kurs mot Wien og Venezia. (For å gjera reknestykket litt vanskelegare, tok eg under eit opphald på jarnvegsstasjonen ein snøggtur til U Fleků , ølstova eg tidlegare hadde vore innom - for å leska strupen, innan neste tog gjegg vidare mot Bratislava)
- Praha skulle ikkje vera nokon vanskegeg by å ta seg fram i, dersom vi legg historia frå nokre Gudbrandsdøler som var med på turen til Forsøksringen til grunn. - Karane hadde vore avgarde og smakt på det lokale ølet, og var sakna under kveldseta på hotellet. Om morgonen var dei alle til stades ved føredugurdsbordet. "Korleis greidde de å finna attende til hotellet vårt", var det ein som undrast. Svaret kom kontant " OSS fylde bære trikkesjeinom" !! [Leikande lett ??]

Gårdagen kom med den fyrste vesle snøen heime. Øvst i bygda var snødjupna større, minst ein tomme, meinte han Leif, som køysde meg til Leira ei tidleg morgonstund. Takk vera hjelp av han Odd på 'Valdres Skysstasjon' kom eg meg på 7.55 bussen til Oslo. Sameleis som ved turen til Bergen (og vidare med Hurtigruta) sat hr. Underdal bak rattet på Ekspressbussen, og underskrivne unskte å reisa så langt sjåføren hadde ruteoppsett.
- I dag hadde eg gjort avtale om å treffe han Knut Joachim og kona hans, Åse, før eg dro ned til Vippetangen og DFDS-kaia. Hjå dei vart det ei retteleg triveleg pratestund med kaffe og traktering. Frå Ullernåsen gjekk T-baneturen ned att til sentrum, innhenting av koffert og gangtur ut til DFDS-terminalen. 50 meter frå porten padderte bussen til reiseselskapet meg, og eg fekk høve til å parkera kofferten i bussen.
Kva slag folk er kjem saman med, er enno uvisst, dei er samla opp på vegen frå Stavanger via Kristiansand, Grenland, Vestfold til Drammen. Ut frå dette vert vel utvalet på lag som Jacob Sande seier i diktet "Fantefyljet" - "og talen vart høveleg hard eller mjuk - i skifte frå Guds ord til banning". - Den som lever, får sjå!

Medan eg sit og klargjer for sending, har vi nok kome utom Store Færder, vi har fått noko meir 'vaggande gange' i båt og passasjerar - men langtfrå det dei har opplevd nordetter langs Norsdkekysten !
-----------------------------------------

As you have observed - I blog mainly when I travel.

Crown of Scandinavia ... Outside Tønsberg - Saturday 26 November 2011

"The snow that fell yesterday" was not what scared me to turn my nose in Southern direction. Three weeks and some days has I drove to Ås first in September, I have largely been within the borders of my own property, besides some erranda to Leira in connection with the finishing of the "Yearbook of Valdres." A 'trip for fun' over the hills to Hallingdal has also been permitted.

All winters firewood (illustration) is cut and stored, some logs are split up to enlighten the ‘feeling of Xmas’, - and a bit of the winter’s storage has alreadyl now become ashes. – From seed you came, to ashes you shall turn' I sometimes say - while I stick a flaming chips into the log pile in the furnace.

The «dark weeks» in November/December might be softened up with an’ unexpected experience’. One evening I leafed through some scanned slides from the middle of the 1970s. Soon came the thought that some of the guys I at that time were familiar with, had not heard or seen any life-sign from me for many a year. With the help of Google, and various email messages and phone calls, some of them could found and contacted- , and new contact will now be established.

Having read some travelmarket-webpages, I ordered a bus trip down to Prague in the Czech Republic. It's been about 30 years since I last visited this capital - and when I arrive this , I have the chance to walk the Karlovy Most for the 4. Time. - The first trip I made in January 1976, later I arrived with a group from Valdres who travelled both in 'Bohemia & Moravia', the last visit was a couple of friends travelling trough Praha with further stops in Vienna and Venice.

Yesterday came with the first little snow at home. At the top of the village was snødjupna larger, at least an inch, he said Leif, who køysde me Leira an early morning hour. Thanks be using his odd on 'Valdres Skysstasjon' I got me on the 7:55 bus to Oslo. Likewise that the trip to Bergen (bound for my Coastal Voyage in February) Mr. Underdal sat behind the wheel of the express bus, and this writer wanted to travel as far as the driver had a route.

- Today I had made arrangements to meet him Knut Joachim and his wife, Åse, before I walk to the DFDS dock. A very nice visit with coffee and nversation. From Ullernåsen I went back to the center, collected myluggage and strolled to the DFDS Terminal. 50 meters from the gate I was passed by the bus from ‘my’ travelcompany. So, I now am sahe « in this bus’ belly» ....

What kind of people I’m travelling together with, - is still uncertain, they are gathered along the road from Stavanger via Kristiansand, Grenland, Vestfold to Drammen. Given this locations, I might bring a citation from the poet Jacob Sande’s poem "Fantefyljet" - "and the speech was appropriate hardened or soft – while changing between God's word and profanities." – I’ll have to wait and see!

Home safe

I'm looking back at a lot of interesting experiencies, now I am going to sleep !
Thank you for following me along my journey.